For å sitere årets poet: Long story short, it was a bad time. [Taylor Swift]
Jeg håper du har kommet deg helskinna gjennom tragedieparaden 2020. Hvis ikke: Fuck hele dritten, håper du får et mildt, snilt og helende 2021.
Her er det beste fra Siris oppmuntringstjeneste fra 2020 (dette er en lang liste, beklager det):
Det er alltid lov å la være å lese inspirasjonsporno (som for eksempel dette innlegget). Jeg veit det føles godt der og da, men det kan jo hende det på sikt er bedre for deg å la være.
Eller kanskje det verste er å hele tiden bale med hva som er bra for deg og ikke, hvem veit.
Først synes jeg vi burde sørge for at alle har mulighet til å leve et trygt og forutsigbart liv, der våre grunnleggende behov blir dekka uten at vi trenger å kjempe så hardt for det. Fucka ting skjer i livet uansett, men det er ingen naturlov som sier at det må være vanskelig å leve uten jobb, at det skal være umulig å klore til seg litt mental helsehjelp en gang i tiåret, eller at noen skal få stå på statskanalen og si at du bør deporteres.
Egentlig mistenker jeg at all selvhjelp i beste fall er med på å distrahere oss fra punktet over. Men! Her er vi, ta et boost, hvis du kan.
Selvfølgelig blir ingenting automatisk bedre av at det blir 1. januar, men å fortsette å håpe på noe bedre, tross både det ene og det andre, er en god egenskap.
Det er strengt forbudt å ta seg selv mer på alvor midt på natta enn midt på dagen.
Det blir lysere nå, enten vi vil eller ikke, det har faktisk ingenting med oss å gjøre i det hele tatt.
Å lese/høre/se/oppleve nye ting er sikkert utviklende og bra for kropp og sjel, men det er også en måte å la kroppen og sjelen hvile litt på? Å spare dem fra enda en runde på de samme, gamle stiene, liksom? Her er det pusterom?
10 minutter er mye bedre enn ingenting, ett minutt også.
Noen følelser er tryggere for oss enn andre, jeg liker for eksempel bedre å være sint enn å være lei meg, og det er jo noe jeg må ta med i beregninga, selv om det er teit.
Skriv også ned det som føles for dumt til å skrives ned.
Du skal ikke trenge å jobbe for at andre skal oppføre seg ok mot deg, det er ikke en premie å bli behandla greit.
Ofte er å gi penger det mest effektive du kan gjøre.
Når jeg leser Smart litteratur er det alltid en overveldende mengde referanser jeg ikke aner hva er. Jeg pleier å undersøke én eller to nærmere, det er mer enn nok.
Lær deg å gjenkjenne ragebait, både generell ragebait og din egen, personlige variant. Mener ikke at det ikke er grunn til å bli sint, bare at det er nyttig å kunne la være å klikke på noe du veit at du kommer til å klikke av, hvis du skjønner.
Husk at i morgen kan plutselig tiårets album, en tv-serie du blir ungdomsskolehekta på eller en vidunderlig film, komme deisende ned på din lokale avspillingsenhet.
Tror vi kan være rimelig sikre på at det ikke er Jen som har sendt Brad fyllemeldinger de siste 15 årene, for å si det sånn.
Det er selvfølgelig fint med transparens på sosiale medier, men vær forsiktig med sårbarheten din. Ikke bruk den opp.
Jeg møtte et barn som er redd for hund, men som turte å klappe min hund etter at jeg fortalte at den er litt redd for barn. Rørende scene!
Bare gjør det. Det blir aldri perfekt. Dette er et tegn.
Dessverre viser det seg at det går helt fint å ikke mene noe om alt.
Det er lov å si: “Ok, det kan jeg få til, men det blir saktere og kanskje litt annerledes enn akkurat sånn du ber om, går det greit?”
Offentlighetens sorg er rar og corny, det er helt lov å synes den er ubehagelig.
Gi etter for noen fristelser.
Det er ikke så viktig å få til ting, men det er viktig å prøve iblant.
Men du trenger ikke gjøre akkurat den greia du fikk dårlig samvittighet for nå.
Livet er stygt og rotete, og du kan ikke bare bruke det på å rydde opp.
Det er lov å tenke Ditt schtøgge fittetryne!!! når du snakker med noen, særlig hvis det gjør det lettere å oppføre seg utad.
Iblant tenker jeg på de tingene jeg har jobbet med for at de ikke skal gå utover menneskene rundt meg, og så kommer jeg på at alle selvfølgelig har masse greier vi skåner omverdenen for. Her går vi rundt og skåner hverandre.
Kanskje du får vite en morsom eller fin hemmelighet snart. Iblant forteller folk deg en hemmelighet hvis du spør.
Jeg har mye mareritt, og det er jo ikke spesielt deilig når det står på, men for et rush det er å våkne! Her leves det!
Har vært på én broderikveld, der sa læreren: “Hvis du skal bli god til å brodere må du øve, men sånne perfekte sting er jo helt like, uansett hvem som har satt dem.”
Alt er vanskelig i starten. Tenk på alt du gjør med letthet nå, som du syntes var vanskelig i starten. Eksempler fra mitt liv: høre på når andre prater (ikke perfekt, men bedre enn det var), lage kaffe, svare på fremmedes instastories (nå: gjør det skamløst).
Noen ganger trenger vi et dytt eller en ingrediens utenfra for å få til noe eller komme oss litt videre. Det er ikke juks, det er en del av verktøykassa vår, og det finnes ingen premie for å klare alt alene.
Kan ikke anbefale nok å la være å scrolle i senga. Jeg får det ikke alltid til selv, men når jeg gjør det, føler jeg meg så vellykka at det ikke spiller noen rolle om det har noe å si for søvnen.
Har du prøvd blandings i det siste? Personlig er jeg glad i 3/4 cola + 1/4 sprite.
Nei, du kommer ikke til å overbevise en idiot om noe som helst, men det kan hende noen som overhører dere trenger å høre det du sier.
Ikke kom her og si at #metoo ikke har før til forandring, faktisk har creepy menn begynt å legge til “hvis det er lov å si” på slutten av de ubehagelige DM-ene sine.
Utsatte folk kan høre deg når du sier “det er ikke farlig for vanlige folk”.
Jeg må dessverre innrømme at jeg kjenner meg igjen i Jessica på Love is Blind. Dette er ikke et forsvar av henne, snarere tvert imot.
Snakket med en dame som sa hun hadde brukt den ekstra tiden hun fikk i lockdown, på å tegne. Jeg sa: “Wow! [kompliment, kompliment] Jeg kan ikke tegne.” Og så sa hun: “Men hvor ofte tegner du, da?” Og jeg har aldri blitt så brent i hele mitt liv.
Husk at det er lov å være misunnelig, men at det sier mer om deg enn om den du er misunnelig på.
Museskritt, én fot foran den andre, en liten bit her og en liten bit der, sakte men sikkert, to skritt fram, ett tilbake, osv. Det er den eneste veien framover, dessverre.
Som regel har man mulighet til å holde kjeft og sakte men sikkert gjøre sin del av jobben.
Prøvde en meditasjonsvideo, ble rasende.
Det er nyttig å vite hvorfor man ikke liker noe, men det er kanskje enda mer nyttig å vite hvorfor man liker noe.
Fiona Apple sier at a sound is still a sound around no one!
Visstnok skal det være empowering å tenke på at vi er resultatet av millioner av år med evolusjon, men det er jo aller mest komisk og lettende? Lista er mildt sagt lav.
Når alt føles overveldende, kan du alltids puste dypt inn og late som du er et tre med dype, underjordiske røtter, eller høre på As Long as You Love Me av Backstreet Boys.
Det er fortsatt viktigere å være snill enn veldig mye annet. Det betyr ikke at du trenger eller bør være snill i alle situasjoner.
Alt nytt man prøver å lære seg eller gjøre til en vane, føles i begynnelsen så klønete og idiotisk at det virker ubrukelig.
Du er ikke her for å være bare én eller to bestemte ting, du kan være mange forskjellige greier som ikke får eller skal få plass i et biofelt eller en heispitch. Du trenger ikke være flink en gang, og du kan være noe i dag og noe annet i morgen, og til og med motstridende ting samtidig.
Det er regn løgn at alle verdifulle mellommenneskelige forhold er enkle og alltid tydelig givende for alle involverte.
Her er tillatelsen du trenger for å bare slette den mailen eller meldingen.
Du kan få til mindre enn du vil på kort sikt, og mye mer enn du tror på lang sikt.
La folk snakke ferdig, herregud.
Vent med å svare til du har roa deg ned litt. Det er vondt, men verdt det.
Hver gang jeg har vært inderlig, føler jeg på noe som er beslekta med fylleangst, og så er jeg ikke inderlig en god stund etterpå. Livets flo og fjære.
Det er plass og potensiell anerkjennelse nok til alle. At noen gjør noe du hadde lyst til å gjøre, eller får skryt for noe du tenker du burde gjort eller skal gjøre, betyr ikke at det er mindre verdt når du en gang somler deg til å gjøre det.
Ikke begynn med noe med ironisk distanse, den blir borte.
Det finnes en million videoer på internett av pene folk som knar og former leire.
Det er litt flaut å bare ha venner som leser masse bøker?
På slutten av Cast Away står Tom Hanks midt i et stort, støvete veikryss og funderer på livet. Det er ikke sånn veikryssene i livet ser ut, det er ikke så ofte man får stå sånn midt i veien og lure.
Lars Monsen hadde garantert likt å trekke noen tarotkort.
De fleste av oss har noen merkelige, skarpe kanter og røde, såre flekker på overraskende stygge steder, og det er rett og slett arrogant å tro at jeg er den eneste som er sånn.
En gang iblant kjenner jeg meg igjen i en meme som latterliggjør incels eller hipstermenn, og det er såpass smertefullt at jeg sporenstreks blir en myk og snill versjon av meg selv.
Noen ganger er det lettende å tenke på hva man kan gi, framfor hva man mangler, Bare for å velte hjernen over i et annet spor, liksom. Jeg kan for eksempel ofte gi litt entusiastisk energi og noen spørsmål, selv om jeg mangler selvdisiplin og mening i livet. Hva med deg?
Her om dagen sa astrologiappen, som jeg absolutt ikke skulle laste ned forrige uke, at: There’s a difference between emotional wisdom and your darkness fetish”, så nå tror jeg på astrologi.
Jeg så nettopp noen fargerike piperensere i en kopp på et voksdukkledd bord! Et oppløftende syn.
Noen ting som er lov: skrike på et stearinlys for å blåse det ut, si takk for hjelpa og mene det, lære den derre yogabarnestillingen og gjøre den i et kott, prøve en ny drikk fra kjøleskapet på Rema, la være å se romfartsdokumentarer, forstå at Ariel i en liten stund der rett og slett går med underlivet sitt ute (altså kun skjell-bh, ikke fiskehale eller truse).
Håper du finner det i deg å tilgi deg selv for det du gjorde da du ikke hadde noen andre retninger å bevege deg i.
Husk at det er mer enn nok lys og varme til alle i hele verden, og at noen tjener penger på at vi tror at det ikke er det. Knapphet hører ikke hjemme i hjertet.
Noen perioder i livet er bedre enn andre, og det er ikke sant at tapet av noe, alltid fører til noe bedre. Like greit å forholde seg til det.
Her om dagen så jeg en humorsketsj jeg syntes var morsom (5080 Nyhetskanalen om at Laila Bertheussen har fått likestillingspris for sitt arbeid med kvinnenettverk), og det er faktisk veldig deilig å føle at jeg eldes inn i målgruppa for ting.
Mye trenger å bli sagt, men det går ikke an å slette ting som allerede har blitt sagt. Så, ja. Overveining.
Ingenting er en konkurranse, herregud, meld deg på et kretsmesterskap, hvis det er så farlig.
Vi så nettopp It Follows, og jeg vil bare si at en ustoppelig, men relativt treig katastrofe er minst like skummel som en som kommer sprintende mot deg.
Ikke alltid skynde meg til et svar, ikke alltid glefse i meg informasjon og inntrykk, ikke alltid huske på alt og se alle sider, ikke alltid produsere og uttrykke og spy ut. Noen ganger: La det hvile baki der et sted, tenke på noe annet, lese sakte, la flagget henge slapt, ta imot uten å haste videre eller brenne opp i noen andres bålpanne.
Man skal liksom opp på hesten igjen, men jeg kan ikke ri, og tror det første skrittet for meg ville vært å rusle skamslått og ydmyket til skjulet for å hente en krakk? Kløning og mas er en stor del av livet?
Så ikke kødd med hestejenter, de kan ri.
Det er lov å like noe selv om folk med gjennomtenkt tilfeldig pannelugg sier at det er “helt ok”.
Noe som hjelper iblant: Hva er den villeste meldinga du kan sende til hen som såret deg? Brainstorm! Drøft! Det er lettende. (Jeg lander ofte på en overdrevent vennlig invitasjon til pyramidespill.) Slitsomt å tenke på au au au og hevn og sånt hele tiden.
Kapitalismen elsker at du føler deg ensom og utslitt.
Ingen bryr seg om du tar en pause fra [sett inn sosialt medium her]. Bare gjør det.
Skal hilse fra naboen og si at man kan ta bikkja ut av Balsfjord, men ikke Balsfjord ut av bikkja.
Så nettopp The Lighthouse, og kan med glede melde at det er det første kulturuttrykket jeg har sett som tar havfruefitte på alvor.
En del av å være voksen er å se tydeligere ikke bare hvordan andre har skadet oss, men hvordan vi har skadet andre. Vet ikke hvordan man lever med det, men man må iallfall se det.
En dag forrige uke var jeg så nedfor at jeg leste noen sider i andre halvdel av Hestedenes dal. Vet ikke om det hjalp, men jeg var iallfall ikke deppa i noen sider, og det skal man ikke kimse av!
Den viktigste oppgaven er å ta et åndedrag til, så får alt annet komme etter det.
Du er ikke for seint ute.
Veldig ofte er ikke spørsmålet hvem som er flinke til noe, men hvem som får lov til å prøve og feile så mange ganger at de blir flinke til noe.
Noen ganger veit man ikke at det er vanskelig før man står til livet i problemet.
Utopisk drømming er kanskje i seg selv lite hensiktsmessig (kan gjøre oss late når det kommer til å faktisk gjøre reelle og håndfaste framskritt?), men det er jammen meg verre å nekte å se for seg noe mer radikalt enn fair trade-merking, karbonfangst og OBOS.
Med ønske om et helt ok 2021,
<3-lig hilsen Siris oppmuntringstjeneste